Risiko-forståelse og håndtering i havbruksnæringen må bli bedre

For å kunne møte de nevnte utfordringene må grunnleggende risikoforståelse og risikohåndtering bli bedre. Ved å analysere årsakene til eksempelvis de mange rømmingene er konklusjonen klar:

Den samlende risikoforståelsen i næringen er mangelfull.

Det samme bildet avtegnes også når fiskehelse og miljøpåvirkning i tillegg til rømming granskes.

— Vi ønsker ikke å tegne et negativt bilde av en svært offensiv og fremoverlent havbruksnæring, sier Lisa de Jager som er sjømatansvarlig i DNV.

— Næringen har vokst kraftig. De har bygd videre på erfaringer. De har tatt viktige grep for å skape forbedringer. Men kunnskapsbasert læring må veie minst like tungt som erfaringsbasert læring. Og som en fellesnevner; den helhetlige tilnærmingen til risikostyring må og vil bli bedre.

DNV presenterte nylig «Marine Aquaculture Forecast 2050». Den viser at produksjon av sjømat fra havbruk vil vokse kraftig de neste ti-årene og vil i 2050, for verden som helhet være dobbelt så stor som det den er i dag. Mengden oppdrett av fisk og skalldyr i saltvann vil da nærme seg mengden villfanget fisk og skalldyr. Ny havbrukssteknologi vil bli konkurransedyktig og ta større andel av den globale mat produksjonen.

Dette skaper i utgangspunktet muligheter for norsk industri.

Men samtidig øker kompleksiteten. Erfaringsoverføringer, som i stor grad har vært den viktigste faktoren ved utvikling og nyskapning, er ikke tilstrekkelig lenger. Risikobildet viser en klar trend som ventes å forsterke seg i tiden framover. Nye tekniske løsninger og metoder som tas i bruk innebærer en usikkerhet som ikke kan håndteres ut fra erfaring alene.

— Økt kompleksitet medfører økte utfordringer og nye krav for oppdretterne. Det blir vanskeligere å ha oversikt og kontroll over hvordan enkelte risikoforhold bidrar i det totale risikobildet. Digitalisering og ny teknologi introduserer nye elementer som påvirker risiko. Også interaksjonen mellom menneske og system blir mer kompleks, forklarer Inger Elise Bjørkedal.

Hun har ledet arbeidet hvor DNVs forskningsavdeling med innspill fra næringsaktører og myndigheter har utviklet en egen veileder for risikohåndtering gjennom bruk av barrierestyring.

Hun legger til: — Målsettingen med arbeidet har vært at oppdretterne selv skal etablere og opprettholde barrierer slik at virksomheten til enhver tid håndterer risikoen næringen står ovenfor.

Den nye veilederen skal bidra til økt bevisstgjøring og kunnskap om hva som påvirker risiko og hvordan de ulike risikoelementene påvirker hverandre i et samlet og til dels komplekst risikobilde. Med dette som bakgrunn er målet å sikre at riktige og tilstrekkelige barrierer blir inkludert – først ved utforming av anlegg og senere under drift av de samme anleggene.

Lerøy Seafood, som en av landets aller største aktører innen oppdrett og produksjon av sjømat, har blant flere tatt del i dette arbeidet. Anne Hilde Midttveit, leder kvalitet, miljø og samfunnsansvar i Lerøy Seafood er klar i sin tale:

— Risikostyring er et veldig viktig område for oss i Lerøy og da DNV sa de ville etablere et prosjekt med fokus på barrierestyring i havbruk var dette noe vi synes var både spennende og viktig. Fokus på barrierestyring skaper økt bevissthet og fokus i organisasjonen.

Tilleggsinformasjon:

• Last ned Barrierestyring i akvakulturnæringen (no)
• Last ned Marine Aquaculture Forecast 2050 (eng)

(DNV/NTB Kommunikasjon)