5 av 10 arbeidstakere vil leve sunnere

Veien fra vilje til endring kan imidlertid være lang. Da hjelper det godt om omgivelsene legger til rette for at vi kan ta valg som er gode for helsa.

Litt bedre kosthold - et stort steg mot bedre helse

Folkehelseinstituttet presenterte tidligere i år en rapport om nordmenns helse (Sykdomsbyrderapporten 2016). Rapporten var tydelig i sin konklusjon. Dårlig livsstil, og da spesielt usunt kosthold er blitt vår helseutfordring nummer én. Et sunt måltid i løpet av dagen kan bli en god start for bedre livsstil.

- Litt bedre kosthold kan gjøre en stor forskjell. Med riktig påfyll av energi i alle fall én gang om dagen vil mange oppleve økt energi som igjen gir overskudd til å gjøre mer av det du har lyst til i hverdagen, sier ernæringsfysiolog og fysioterapeut Ida Christine Hoel i Stamina.

Ifølge Staminas Jobbhelserapport er det særlig unge som mener sunn mat på jobben er en viktig motivasjonsfaktor for sunnere livsstil. Nær halvparten i aldersgruppen 18-29 år svarer at sunn mat på jobb ville motivert til bedre livsstil (47 prosent). Også i gruppen med lavest husstandsinntekt (under 600’) er interessen for sunn jobbmat stor.

Sunn mat på jobb handler ikke om avanserte kantinemenyer. Tipsene fra ernæringsfysiologen passer like godt for små virksomheter hvor lunsjansvaret går på rundgang. Det handler om å legge til rett for gode valg.

Enkle grep for en sunnere arbeidsplass.

• Fem om dagen. Frukt og grønt bør inngå i alle måltider og er fint som mellommåltid. Med frukt og grønt tilgjengelig blir det enklere å unngå usunn småspising.
• Grove alternativer. Grovt brød bør være et av alternativene i lunsjen. Grove kornprodukter inneholder mye kostfiber som bidrar til økt metthetsfølelse og stabilt blodsukker.
• Bytt ut saltbøssene med urter som tilfører smak. Saltinntaket er for høyt blant nordmenn.
• Plasser de sunne alternativene mest tilgjengelig. Står for eksempel grønnsaker først i rekken ved lunsjbordet, øker sjansen for at flere forsyner seg av disse. Serverer virksomheten varmmat, bør mengden grønnsaker være større enn mengden pasta, ris eller potet. Grønnsaker inneholder få kalorier, men mye kostfiber som gir metthetsfølelse.
• Benytt magre kjøtt- og meieriprodukter. Kylling og kalkun kan gjerne erstatte bearbeidede kjøttprodukter. Bruk lettmelk istedenfor H-melk i supper og sauser. Kesam kan med fordel brukes istedenfor rømme.
• Sunne oljer og myk plantemargarin bør benyttes i stedet for smør.
• Mye fisk – inkludert fet fisk, som for eksempel laks, sild og makrell i tomat, er fin lunsj- og kantinemat.
• Øk tilgangen på friskt og avkjølt vann. Sørg for at vann er lett tilgjengelig gjennom hele dagen, også i kantinen.
• Mellommåltider. Legg til rette for korte spisepauser og sunne mellommåltider, enten ved å tilby frukt og grønt eller ved å ha kjøleskap tilgjengelig. Da blir det enklere å planlegge mellommåltider.

• Møtemat. Grønnsaker, eventuelt med kesambasert dipp, frukt og bær eller smoothie kan med hell erstatte kjeks og bakervarer på møtebordet.

Jobbhelserapporten spurte 2500 personer i jobb om hva som ville motivert til å legge om livsstilen. Her ser du hva arbeidstaker i Norge har svart. (Respondentene kunne avgi flere svar)

Hva av følgende ville motivert deg til å legge om livsstilen?

Oppfølging fra profesjonelle – ernæringsfysiologer, trener eller psykolog 27 prosent.
Konkrete råd fra lege eller resultater fra helsekontroller knyttet til livsstilsfaktorer 21 prosent.
Mer kunnskap om riktig kosthold og aktivitet 23 prosent.
Sunn og variert mat på jobb 32 prosent.
Aktivitet i regi av jobb 23 prosent.
Sosial tilhørighet – hatt noen å gå tur eller være i aktivitet sammen med 35 prosent.
Mindre tidspress og anledning til å prioritere annerledes 44 prosent.
Kurs/oppfølging for røykeslutt, stressmestring eller alkoholavvenning 5 prosent.
Merkbare resultater av trening (ville gitt motivasjon for andre grep) 47 prosent.
Ingen av disse 9　prosent.

(Pressemelding)