Lønn under sykdom

Min arbeidstaker i 50 prosent stilling har blitt syk. Det er tatt inn arbeidsavtalen at vi skal dekke lønn under sykdom.

Betyr det at vi skal betale lønn den første perioden, og så la trygdekassa på NAV ta resten, eller må vi dekke alt? Og om NAV nekter å betale, kan vi også nekte det?

Advokat Jens Kristian Johansen i Grette. 

Det er ikke uvanlig med en arbeidsavtale som sier at arbeidstaker skal ha full lønn ved sykdom. Grunnen til dette er enkel. Under sykdom er det arbeidsgiver som betaler sykepengene, som trer inn i stedet for lønnen, i de første 16 dagene. Etter dette er det NAV som overtar ansvaret.

Hva krever NAV?

NAV betaler bare om bestemte krav i folketrygdloven er oppfylt:

Arbeidstakeren må ha vært innmeldt i trygden i en bestemt tid Vedkommende må ha vært ansatt hos arbeidsgiver i minst fire uker Oppholde seg i NorgeSykdom må dokumenteres

Utgifter som ikke dekkes:

Godtgjørelser som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeidet, tas ikke med. Dette gjelder blant annet diettgodtgjørelse, bilgodtgjørelse, verktøygodtgjørelse og smussgodtgjørelse. Heller ikke feriepenger tas med som lønnsgrunnlag ved beregningene NAV gjør. Det gjør heller ikke overtidsbetaling, med mindre de er pålagt i arbeidsavtalen.

Inkluderingsarbeid

I tillegg er det et krav om at arbeidstakeren deltar i planleggingsmøter for å vurdere tilrettelegging og tiltak for å få den ansatte tilbake i jobben. Det er slutt på at sykemelding betyr total isolasjon fra arbeidsstedet og myndighetene. Arbeidstaker skal samarbeide med NAV og bedriften.

Arbeidsgiver betaler mellomtillegget

Den viktigste regelen er likevel at NAV kun utbetaler sykepenger for inntil seks ganger folketrygdbeløpet (6G). Den samme reglen gjelder i arbeidsgiverperioden, altså de første 16 dagene. 1G ligger for tiden på rundt 75 000 kroner. Det gjør at de med høyere lønninger ikke mottar full lønn dersom de ikke har avtalt det med arbeidsgiver. Det er dermed dette mellomlegget som utgjør det arbeidsgiver skal betale når det foreligger en avtale om lønn under sykdom

En viktig grense i sykepengereglene er at det kun kan utbetales sykepenger i til sammen 250 dager i løpet av de tre siste årene. Dersom arbeidstaker blir helt friskmeldt i en periode på 26 uker, starter arbeidstaker på en ny 3 års periode med 250 dager.

En dyr avtale

Det kan bli dyrt for en bedrift om de må dekke sykemeldinger i lengre perioder når NAV ikke vil utbetale mer. Siden denne kontrakten, full lønn under sykdom, er såpass vid og ikke inneholder noe om de samme kravene og grensene som NAV setter, kan det medføre at arbeidsgiver må dekke sykepengene selv om NAV ikke dekker opp til 6G.

Finjuster kontraktene

Et alternativ er å finjustere kontrakten. Forutsett at betalingen begrenses til lønn utover 6G. Husk at alle parter må være enig i eventuelle endringer i en arbeidskontrakt. Det beste er selvsagt å henvise til alle de relevante lovreglene, men da må det justeres hver eneste gang lovreglene endres. Det er altså ikke et lett terreng å holde oversikt over.

Forskjellsbehandling

Med mindre virksomheten er bundet av tariffavtaler med veldig strenge grenser, er det ikke noe forbud mot å gi noen ansatte denne fordelen, mens andre ikke får den. Det er ikke diskriminering.

Virksomheten må likevel passe på at det ikke rammer for skjevt, slik at det ses på som indirekte diskriminering. For eksempel at alle på en avdeling som er mannsdominert får dette, mens en annen avdeling som er kvinnedominert ikke får. Da må det være en saklig grunn til dette.

Det kan for eksempel være at de ansatte på den ene avdelingen er vanskeligere å holde på, og arbeidet deres er mer komplisert å lære opp nye i, og at virksomheten ønsker å gi dem en ekstra oppfordring til å bli i virksomheten.

Avtaler må følges

Siden dere har avtalt lønn under sykdom, må det følges opp som avtalt. Det betyr altså at virksomheten betaler lønn under sykdom, og dekker alt det NAV ikke vil dekke.

Det er altså ikke helt enkelt å gi arbeidstakerne et ekstra gode uten å ha full oversikt over konsekvensene. Det kan bli dyrt, og skape usikkerhet om hva som er reglene. En skikkelig gjennomgang anbefales derfor, slik at virksomheten unngår ubehagelige ekstraregninger.

Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål og er Ledernetts ekspertpanel i juridiske spørsmål. For mer informasjon: www.grette.no