Stor knapphet på kompetent arbeidskraft i Norge
Nesten 30 prosent av virksomhetene får ikke tak i nok arbeidskraft. Størst behov, både på kort og lang sikt er det for sykepleiere. Skal fremtidens behov for sykepleiere dekkes kun med å opprette flere studieplasser, må det opprettes nesten 200 nye studieplasser hvert år de neste 14 årene, viser en beregning fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
I sommer meldte NAV om rekordlav arbeidsledighet, men bedriftene mangler likevel 70 000 arbeidstakere med riktig kompetanse. Nesten 30 prosent av bedriftene og de offentlige virksomhetene får ikke tak i arbeidskraften de har behov for. Dette kommer frem i rapporten fremtidig kompetansebehov – et oppdatert kunnskapsgrunnlag.
– Et så stort kompetansegap vil på sikt få store negative konsekvenser for oss som samfunn og evnen til å levere gode tjenester. Tallene som kommer frem i rapporten kan tyde på at det vil bli større behov for å investere i befolkningens kompetanse i årene som kommer, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Ifølge tall fra NAV utgjorde arbeidsledigheten i Norge bare 1,7 prosent i juli 2022. Det er det laveste nivået siden 2008. Samtidig har andelen virksomheter som rapporterer om stor grad av udekkede kompetansebehov doblet seg, fra 4 prosent i 2016 til 8 prosent i 2022.
– Det er gledelig å se at vi har rekordlav arbeidsledighet i Norge, men samtidig ser vi en rekordhøy ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet. Bedriftene får rett og slett ikke tak i folk med riktig kompetanse, sier Skule.
Etterspørsel etter arbeidskraft i Norge er høy, og rekrutteringsproblemene har økt i nesten alle næringer siden før koronapandemien.
Størst etterspørsel etter sykepleiere
Problemet er størst innen helse og omsorg. Her finner vi størst avstand mellom tilbud av og etterspørselen etter arbeidskraft. Behovet for årsverk i helse- og omsorgstjenesten, vil øke med 33 prosent på nasjonalt nivå, fra cirka 310 000 i 2017 til cirka 411 000 i 2035. Veksten vil være størst i de kommunale omsorgstjenestene.
– Vi ser på søkingen til sykepleierstudiet at dette er et populært studium og vi vet vi kommer til å ha behov for å utdanne flere sykepleiere i årene som kommer . Med dagens nivå på antallet nyutdannede sykepleiere vil gapet mellom tilbud og etterspørsel øke år for år, sier Skule.
Nye studieplasser
Den siste framskrivningen av etterspørsel og tilbud av arbeidskraft viser at det vil mangle 20 000 sykepleiere i 2040. I rapporten fra HK-dir kommer det frem at det i dag utdannes for få sykepleiere til å dekke det fremtidige behovet. Mangelen på praksisplasser er den største flaskehalsen for å kunne utdanne mer helsepersonell. Derfor inngår nå regjeringen og KS en samarbeidsavtale for å få flere kommuner til å tilby helse- og sosialfagsstudenter praksis.
- Det er tydelig at det må en økning i antall studieplasser til for å imøtekomme det store behovet, dersom det skal dekkes kun gjennom utdanning av nye sykepleiere. Ifølge vår rapport kan dette gjøres på to måter. Den ene er å øke antall studieplasser gradvis fra år til år. Da trenger man i overkant av 200 nye studieplasser hvert år fra 2023 – 2037. Den andre muligheten er en økning på i underkant av 1900 nye studieplasser i 2023 som deretter opprettholdes. Skal vi klare å utdanne flere sykepleiere, er det avgjørende med flere praksisplasser, sier Skule.
Sammen med flere studieplasser bør også andre tiltak som vurderes for å sikre nok helsepersonell. Helsepersonell-kommisjonen jobber nå med anbefalinger om hvilke tiltak som kan være aktuelle.
Fakta om rapporten
Rapporten er en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget utarbeidet av Kompetansebehovsutvalgets første rapport utgitt i 2018. HK-dir har skrevet rapporten på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Denne rapporten beskriver situasjon på arbeidsmarkedet fra og med starten av pandemien i 2020 og til og med i dag. Her presenteres oppdatert statistikk og forskning om ferdigheter og kompetanse, behov for arbeidskraft på kort og lang sikt, læring i arbeidslivet, utenforskap og mistilpasning
Rapporten kan du lese her.
(Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse/NTB Kommunikasjon)