Hvilke konsekvenser gir langvarig sykdom?

Hei!

Jeg har dessverre en ansatt som har fått en alvorlig sykdom som gjør vedkommende ute av stand til å arbeide. Sykdommens karakter gjør det vanskelig å fastslå med sikkerhet når vedkommende kan vende tilbake til jobb. Slik situasjonen er nå kan vedkommende i hvert fall ikke jobbe på to måneder. Men det er mulig vedkommende kan arbeide noe mer i fremtiden dersom sykdomsbildet forbedrer seg.

Jeg lurer derfor på hvilke konsekvenser en slik langvarig sykdom har for mine plikter som arbeidsgiver, og for den ansattes rettigheter som arbeidstaker. Kan jeg for eksempel si opp medarbeideren som følge av langvarig sykefravær?

Utgangspunktet

Arbeidsmiljøloven § 15-8 fastslår at en arbeidstaker som helt eller delvis er borte fra arbeidet på grunn av sykdom, ikke kan sies opp av sykefraværet de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte. Dette innebærer motsetningsvis at arbeidsgiver kan si opp en ansatt med sykefraværet som begrunnelse når verneperioden er utløpt. Verneperioden løper fra første fraværsdag som skyldes sykdommen.

Oppsigelse av andre årsaker faller utenom vernet i § 15-8. For eksempel vil ikke ansatte som er syke være vernet mot oppsigelse ved nedbemanning. Loven etablerer likevel strenge beviskrav dersom arbeidsgiveren under verneperioden hevder at oppsigelsen skyldes andre forhold enn sykdom. Domstolene har også fastslått at oppsigelsesvernet gjelder selv om det for arbeidsgiver fremstår som åpenbart at arbeidstaker ikke vil komme tilbake i arbeid under verneperioden.

Varsel om fravær

Arbeidsmiljøloven § 15-8 tredje ledd fastslår at en arbeidstaker som vil påberope seg oppsigelsesvernet må ved legeattest, eller på annen måte innen rimelig tid gi varsel om fraværet til arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiver krever det, må det samlede fraværet godtgjøres ved en legeattest. Hva som er rimelig tid beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.

Avbrudd i sykeperioden

Jeg forstår deg slik at det er mulig at arbeidstakeren kan vende tilbake til arbeid før verneperioden er utløpt, men at det også er fare for tilbakefall etter gjeninntredelse.

Domstolene har som alminnelig hovedregel fastslått at vernetiden begynner å løpe på nytt dersom arbeidstaker gjeninntrer etter sykefravær, med mindre den tiden vedkommende har vært tilbake i arbeid er kortvarig. Loven gir derfor som hovedregel ikke adgang til å summere korte, men hyppige fravær. Hvorvidt et fravær er kortvarig må vurderes konkret i den enkelte sak.

Dersom vedkommende skulle vende tilbake til jobb i korte perioder under verneperioden, er det følgelig viktig å merke seg at verneperioden ikke nødvendigvis blir forlenget.

Arbeidsgivers plikter ved sykefravær

Verneperioden skal ikke bare beskytte arbeidstakeren mot oppsigelse, men skal også gjøre det mulig for arbeidsgiveren å gjennomføre tiltak som skal sikre tilbakeføring til arbeid. For å sikre slik tilbakeføring har arbeidstaker hovedsakelig to typer plikter etter arbeidsmiljøloven.

For det første fastslår arbeidsmiljøloven § 4-6 at dersom en arbeidstaker er blitt hemmet i sitt arbeid som følge av sykdom, skal arbeidsgiveren så langt det er mulig iverksette de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne beholde deler av sitt arbeid. Arbeidstaker skal gis muligheten til å fortsette sitt vanlige arbeid enten gjennom særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endring av arbeidsutstyr eller avtalte arbeidsrettede tiltak.

Deretter følger det av bestemmelsens tredje ledd at arbeidsgiver i samråd med arbeidstaker plikter å utarbeide en oppfølgingsplan som skal sikre tilbakeføring i arbeid. Denne plikten gjelder likevel ikke dersom dette er åpenbart unødvendig i lys av sykdommens karakter. Nærmere regler om gjennomføringen av oppfølgingsplanen er gitt i § 4-6 fjerde og tredje ledd.

Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål. For mer informasjon: https://www.grette.no/