Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Mange med psykiske lidelser får ikke hjelp når de trenger det
Mange med psykiske lidelser må vente lenge på helsehjelp, viser en ny undersøkelse fra Riksrevisjonen. Hvilken helsehjelp de får, avhenger også av hvor de bor.
– Lang ventetid og ulik tilgang til helsehjelp er alvorlig for personer som allerede er i en sårbar situasjon, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Er du voksen og skal ha hjelp med psykisk helse i spesialisthelsetjenesten, skal ventetiden være kortere enn 45 dager. For barn og unge skal ventetiden være kortere enn 40 dager. Det har Helse- og omsorgsdepartementet bestemt.
Riksrevisjonens nye undersøkelse viser at tre av de fire regionale helseforetakene ikke innfrir ventetidskravet for barn og unge. To av dem innfrir ikke kravet for voksne. Av pasientene som mottar tilbud, får ikke alle tilbud om de behandlingsformene som Helsedirektoratet anbefaler.
Siden 2014 har regjeringen hatt et mål om at psykisk helsevern og rusbehandling skal prioriteres over somatikken i spesialisthelsetjenesten. Målet er kalt den gylne regel. Riksrevisjonens undersøkelse viser at målet ikke blir nådd i noen av de regionale helseforetakene.
– Det er viktig at personer med psykiske lidelser får anbefalt behandling i tide, uavhengig av hvor de bor i landet. For at psykisk helsevern skal bli tilstrekkelig prioritert, bør Helse- og omsorgsdepartementet blant annet følge opp den gylne regel tettere enn de hittil har gjort, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
I undersøkelsen fra Riksrevisjonen kommer det også fram at
- i én av ti kommuner er det bare fastlegene som gir barn og unge behandling for psykiske plager.
- pasientenes og pårørendes erfaringer i liten grad blir brukt i forbedringsarbeidet av tjenestene
- arbeidet med kvalitetsforbedring ikke er systematisk nok
Ikke god nok behandling
Nesten 40 prosent av kommunene opplyser at behandlingstilbudet til ungdom med både psykiske problemer og rusproblemer ikke er godt i deres kommune. Hver tredje kommune opplyser at tilbudet ikke har tilstrekkelig kapasitet. Omtrent 20 prosent av kommunene mangler et tilbud til ungdom med rusproblemer.
Nesten hver tredje poliklinikk i helsevern for barn og unge behandler ikke ungdom som både har psykiske lidelser og rusproblemer. Mange av disse ungdommene blir henvist videre til poliklinikker i psykisk helsevern for voksne. Der får de ofte behandling beregnet for voksne.
– Mennesker under 18 år trenger en annen behandling og oppfølging enn voksne. Det er urovekkende at mange av dem ikke får den behandlingen de trenger, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
(Riksrevisjonen/NTB Kommunikasjon)