Frykter koronatiltaket er sikreste vei mot konkurs

– Av hensyn til bedriftenes likviditet er det bra med mulighet til utsettelse på betaling av skatter og avgifter for dem som får stor inntektssvikt. Problemet er imidlertid at det påløper renter på hele 8 prosent, og da blir regningen enda større når den senere må betales, påpeker Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

Før jul skyldte flere enn 10 000 virksomheter mer enn 4,5 milliarder kroner i utsatt skatt og moms. I tillegg påløper rente på hele 8 prosent, som utgjør flere hundre millioner kroner. Det vil si at koronatiltaket påfører næringslivet hundretalls millioner kroner i ekstra rentekostnader – i tillegg til det de allerede skylder. Nyere tall foreligger ennå ikke, men vil bli offentliggjort på nyåret av Skatteetaten.

Rentene løper på

– Regnskap Norge kjenner økonomien til landets små og mellomstore bedrifter. For mange er det liten tvil om at likviditeten ble stram i fjor da inntektene forsvant som følge av nedstengning av samfunnet. Nå står vi midt inne i en ny nedstengning med tilsvarende inntektssvikt og betalingsutfordringer. I slik sammenheng er det bra at bedriftene igjen kan få utsettelse på betaling av skatter og avgifter, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge:

– Problemet er imidlertid at regningen for dem som har fått utsatt skatt- og momsinnbetaling blir enda høyere på grunn av rentene som påløper. Dette var det lite bevissthet rundt i fjor da man kunne søke seg inn på denne ordningen. Vi erfarer nå at mange bedrifter har fått større økonomiske utfordringer enn de opprinnelig hadde. De eksakte tallene, som forteller hvor stort dette omfanget er, er det Skatteetaten som kjenner ettersom etaten også er mottaker av disse midlene.

Myndighetene må vurdere rentefritak

– Det som er spesielt er at bedrifter, som blir tvunget til å stenge ned som følge av koronatiltak innført av myndighetene, påføres en eventuell rentekostnad på hele 8 prosent – i en tid der renten for øvrig har vært nærmere 0. Dette tror jeg dessverre mange ikke er klar over. Når myndighetene har besluttet å forlenge fristen for tilbakebetaling som følge av den nye nedstengningen, er det viktig å ta innover seg faren for ekstra rentekostnad, som bedrifter med allerede svekket økonomi blir pålagt. Regnskap Norge oppfordrer derfor myndighetene til å innvilge rentefritak på utsatt betaling av skatter og avgifter, sier Aale-Hansen:

– Det er alltid noen virksomheter som på et tidspunkt ikke er økonomisk levedyktig og vil gå konkurs. Disse kan ikke reddes med smidige løsninger og ekstratiltak. Regnskap Norges bekymring knytter seg imidlertid til alle de små- og mellomstore bedriftene som under normale forhold har en sunn økonomi. Vi kan ikke la disse gå til grunne på grunn av koronatiltak og liten fleksibilitet sammenlignet med det som gjelder i en normal situasjon.

Større fleksibilitet ved tilbakebetaling

– Uavhengig av et rentefritak mener Regnskap Norge at myndighetene snarest må se på justering av ordningen for tilbakebetaling. I dag møter virksomhetene et svært strengt regime med absolutte frister. Dersom en bedrift oversitter én innbetaling faller den ut av hele ordningen, uten mulighet til å komme tilbake i den igjen. Til gjengjeld påløper ytterligere forsinkelsesrente, sier Rune Aale-Hansen og avslutter:

– Skatteetaten er nødt til å få fullmakt og styringssignaler om at tilbakebetalingen må kunne skje med større smidighet enn under ordinære forhold. Vi kjenner allerede til at virksomheter, som utilsiktet har oversittet en betalingsfrist, nå utsettes for tvangsinnfordring. Det er svært ugreit i en tid som er alt annet enn normal.

(Regnskap Norge/NTB Kommunikasjon)