Ill.foto: Colourbox.
I undersøkelsen, utført av forskningssjef Petter Kristensen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og professor emeritus Tor Bjerkedal ved Forsvarets Sanitet, har man sett på sammenhengen mellom plassering i søskenflokken, kjønn og utdanningsnivå.
Resultatene av undersøkelsen viser at familiebakgrunn betyr nesten like mye for utdanningsnivået som hvilke evner man har. Hvor høy utdanning man har henger igjen sammen med hvilken sosial posisjon og status man oppnår.
- Det er overraskende at foreldrenes utdanning betyr så mye i et samfunn som forsøker å legge til rette for at det er egen vilje og evner som skal bety mest, sier Petter Kristensen.
Han mener resultatene gir en indikasjon på hvordan sosiale ulikheter reproduseres over generasjoner. Ulikheter i utdanningsnivå skaper også andre sterke ulikheter, for eksempel i helse, inntekt og miljø.
- En viktig grunn for å bryte dette mønsteret er at sosial posisjon er avgjørende for helsen man har, sier Kristensen.
Les også: Familiefaren taper i jobbsammenheng
Både småsøsken og storesøsken har innvirkning på hvilket utdanningsnivå man oppnår. Førstefødte i søskenflokken har noe lengre utdanning enn nummer to, som igjen har litt lenger enn nummer tre.
I undersøkelsen av ca 400 000 nordmenn hadde rundt 109 000 ikke fullført videregående skole. Hadde alle oppnådd samme utdanning som førstefødte ville mer enn 2000 ekstra ha fullført.
Jenter og gutter som er født inn som nummer to i søskenflokken, men der førstefødte er død i spebarnsalder, har samme evner og utdanningsnivå som om de skulle vært eldst. Biologisk sett er de altså født som nummer to, men sosialt sett oppdratt som eldste søsken.
- Dette tyder på at det er den sosiale posisjonen og ikke den biologiske rangen som har mest å si. Ingenting i våre data kan forklare akkurat hva som er årsak til forskjellene i utdanningsnivå mellom søsken med forskjellig plass i søskenflokken, men andres forskning tyder på at familiedynamikk og sosial stimulering i oppveksten kan spille en rolle. Det kan være slik at eldstemann opplever en større grad av støtte og stimulering enn sine yngre søsken, sier Petter Kristensen.
Les også: Lav utdanning øker risiko for selvmord
Undersøkelsen viser at jentene er overlegne på utdanningsområdet. Jenter har mer utdanning enn gutter, og kjønnsforskjellene i utdanningsnivå øker raskt. Det er også klare kjønnsforskjeller i forhold til hvor mye foreldrenes utdanningsnivå betyr for barnas sosiale posisjonering og utdanning. Jenter klarer i større grad å skaffe seg utdanning uavhengig av familiebakgrunn.
Foreldres utdanning har mye å si for barna, og særlig mor er normgiver. Hvis mor har lav utdanning er det større sjanse for at barna også har utdanning på et lavt nivå.
Fars utdanning har imidlertid mer å si for sønner enn for døtre - i en familie der kun moren har høyere utdanning, har døtrene særlig mye høyere utdanning sammenlignet med sønnene.
- Det kan tolkes som at en høyt utdannet mor innebærer en sterk rollemodell for døtre, men ikke for sønner. Dette kan føre til en selvforsterkende sirkel hvor jentene kommer best ut, sier Kristensen.
Les også: Flere kvinner fullfører høyere utdanning
Les også: Menn tar mastergraden raskere
Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som blir sendt ut en gang i uken.
"
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
