Tre gode råd til bedre møtekultur

Forfatteren

Stine Elisabeth Jonassen

• Midt mellom to jobber.
• Fra 1. september 2022 HR- ansvarlig for Adam og Eva Gruppen AS.
• En typisk HR-person som grubler over hva som får folk til å gjøre som de gjør.

For meg så koker det ned til tre enkle grep.

1) Telefon

La nå den telefonen ligge. Ikke svar på sms eller når telefonen ringer. Venter du på en viktig telefon, si at du er i en budrunde for ny bolig, så gi beskjed på forhånd før møtet starter. Og for all del ikke skroll på SoMe eller Dagbladet når du sitter i møtet.

Når du er mer opptatt av å ta igjen tapt arbeid underveis i møtet fremfor å delta på selve møtet, så blir du ikke oppfattet særlig positivt. Og skulle du synes at det aktuelle møtet ikke var aktuelt for deg og din arbeidshverdag så ta en prat med den som booket deg inn etter at møtet er ferdig.

Kanskje det var en grunn til at akkurat du ble invitert.

2) Deltagelse

Sitter du slengt tilbake i stolen og tier? Kanskje du breier deg ut og kun kommenterer på områder du ikke er fornøyd med, eller som sår tvil.

Kanskje du til og med har en holdning som minner om hersketeknikker? Da fremstår du som den andre ikke ønsker å samarbeide med.

For meg så har denne type holdninger og hersketeknikker alltid vært et tegn på usikkerhet. Prøv heller å komme til bunns med den usikkerheten og finn ut hvorfor akkurat du var så viktig til å delta på akkurat dette møtet.

Sitter du fremoverlent og viser aktiv interesse? Da er kanskje du den som får mer ansvar, den andre stoler på og som andre vil arbeide sammen med.

3) Viktighet

Når en booker deg til et møte. Vis interesse og spør hva du kan bidra med. Det kan oppleves som demotiverende hvis du alltid skal forhøre deg om hvorfor akkurat du må være med. Eller hvorfor det er så viktig at dette møtet i det hele tatt skal gjennomføres.

Å tro at en selv er for viktig for et møte, at du har bedre ting å bry deg om, eller rett og slett ikke gidder å bruke tid på møtet fordi du ser ikke verdien. Det er en grop du ikke vil falle i. Ingen er vi uerstattelige og er du usikker på møtets agenda eller innhold, så spør. Og husk at er akkurat du booket til et møte, så mener den som booker deg inn at det er viktig at du er der.

Hva kan du gjøre?

Så hva kan vi gjøre med de som alltid havner der at de tar opp telefonen, sår tvil rundt seg til kolleger og sitter slengt i stolen, og de som alltid kommenterer at dette våset har de ikke tid til?

Kan vi ikke gi beskjed at dette forventer vi av deg/dere. Det må da være såre enkelt? Når faller veiledningen bort og konkret forventningsavklaring inn? Det er jo også mulig at møtelederen kunne trengt seg et kurs i hvordan holde interessante møter.

Ikke vet jeg. Det jeg vet er at uavhengig så trenger kanskje flere av oss å se på oss selv før vi ser på andre. Det er mulig at korona-perioden med mange Teams-møter har bidratt til at flere enn før jobber gjennom møter fremfor aktivt å delta, eller bruker tiden på avisa og SoMe fremfor å gi av seg selv og sin kunnskap.

Det kan også være at den tiden vi har gått igjennom har ført til flere e-poster og møter som strengt tatt ikke er nødvendige fordi vi nå kan møtes for enklere avklaringer ansikt til ansikt.

Eller kan vi forholde oss til det sistnevnte når det alltid er noen på hjemmekontor og som derfor er avhengig av denne innkallingen? Ikke vet jeg.

Alt jeg vet er at å vise respekt for sine kolleger og deres tid er viktig. Gi respekt ved å gi tid. Gi tid til hverandre for å se hverandre. Tid er den største gaven som kan bygge kultur.