Hekta på jobben

Les også: Tre grunnleggende trekk

En arbeidsnarkoman har behov for høyere jobbdoser enn folk flest. Det er ikke en fysisk avhengighet. Det er selvbildet som må bekreftes.

Noen ganger må man jobbe mye: Et viktig prosjekt har deadline eller en stor eksamen står for døren. Kanskje du må jobbe mye for å få endene til å møtes eller du har en arbeidsstil som preges av skippertak.

Du er ikke arbeidsnarkoman av den grunn. En ekte arbeidsnarkoman jobber ikke mye fordi det er absolutt påkrevd.

Han eller hun gjør det av egen fri vilje.

Riktig nok hender det at de stønner over stor arbeidsmengde og stive skuldre, men de jobber ikke mindre av den grunn.

Nytter ikke å be om nedtrapping

De er ofte de siste som går fra jobb, og resten av kvelden er de online på hjemmekontoret - hvis de da ikke er formann i borettslaget eller oppslukt i lokalpolitikken.

Det som nedprioriteres er familieliv og andre sosiale forpliktelser, og det er som med all annen form for avhengighet: Det nytter lite å be den arbeidsnarkomane om å trappe ned.

" - Ofte har vedkommende overbevisende argumenter for å prioriterejobben mer enn noe annet. Men en arbeidsnarkoman jobber mer ennjobben krever, og ofte går det ut over andre viktige kvaliteter i livet, sier Stig Berge Matthiesen som er professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen.

Han har nylig gitt ut boken "I klem eller balanse - Om arbeid, stress og familieliv" sammen med professor i psykiatri Atle Roness.

Tvangsmessig jobbing

Arbeidsnarkomani er i høyeste grad en sosialt akseptert avhengighet. Den som jobber mye lever opp til viktige verdier i samfunnet. Vedkommende fremstår som prestasjonsorientert og produktiv, og kan ofte vise til personlig fremgang i arbeidslivet. Like fullt er det en form for avhengighet.

- Den arbeidsnarkomane føler seg ofte drevet til å jobbe. De jobber av egen fri vilje, men et indre press gjør at personen føler seg ulykkelig eller skyldbetynget ved ikke å jobbe. Den arbeidsnarkomane er nærmest tvangsmessig dedikert til jobben, ut fra et behov som stammer fra den arbeidsnarkomane selv, sier Matthiesen.

Begrepet arbeidsnarkomani ble første gang brukt av Wayne Oates i boken "Confessions of a Workaholic" i 1971. Det finnes en rekke definisjoner på begrepet, men hovedkjennetegnet er høy investering i arbeid.

Vet lite om forekomsten

I følge Stig Berge Matthiesen vet vi lite om forekomsten av arbeidsnarkomani i Norge, fordi det aldri har blitt gjort undersøkelser om dette.

Den amerikanske forskeren Gayle Porter anslår i en artikkel i Journal of Occupational Health Psychology (1996) at en av fire amerikanske arbeidstakere er henfalne til arbeidsnarkomani. Forekomsten synes også å være særlig høy hos ulike profesjonsgrupper, som for eksempel leger. På japansk kalles overarbeid som fører til døden for "karoshi", og det har blitt antatt at ti prosent av alle dødsfall blant mannlige arbeidstakere i Japan skyldes karoshi.

- Den arbeidsnarkomane kan forsake den restitusjonen som er nødvendig etter harde arbeidsbelastninger, slik at personen blir tiltagende mer sliten. Dette kan føre til utbrenthet eller andre psykiske sykdommer. Andre ganger fører det til fysisk sykdom og noen ganger med for tidlig død som resultat, forteller Matthiesen.

Frustrerte bakkemannskaper

Den arbeidsnarkomane prioriterer jobben. Sjefen gjør sannsynligvis hva som helst for å beholde den superdedikerte medarbeideren, men situasjonen kan være tvert om på hjemmebane.

Familie og sosiale aktiviteter nedprioriteres. En arbeidsnarkoman har alltid alibi for ikke å delta på familiesammenkomster (akutte gjøremål i jobben) eller komme tidsnok til middag (noe presserende på jobben måtte bli ferdig først).

Det å ta sin del av ansvaret for oppfølging av barn og huslige sysler nedprioriteres eller forsømmes helt (kolliderer med stadig nye deadline på avdelingen). Problemer i familielivet blir ofte konsekvensen.

- I det lange løp kan ektefellen gå trøtt av å være bakkemannskap for en som ikke tar sin del av ansvaret på hjemmebane, og barna føler seg neglisjert av en forelder som aldri er hundre prosent tilstede. Selv om den arbeidsnarkomane er fysisk til stede, vil familiemedlemmene ofte oppleve personen som emosjonelt utilgjengelig og "frakoblet", sier Matthiesen.

Legger også til rette

Andre ganger kan det synes som om rollefordelingen i familien tilrettelegger for arbeidsnarkomani. Resten av familien aksepterer at den arbeidsnarkomane sitter i førersetet og styrer, selv om det går utfor stupet med alt som heter normalt familieliv.

- Den arbeidsnarkomane arbeider, mens ektefelle og barn tilpasser seg. Familien får en hierarkisk inndeling med den arbeidsnarkomane på toppen, som er ute og pleier sin karriere og sørger for inntekter.

Ektefellens jobb blir ikke sett på som like viktig. Dermed får den arbeidsnarkomane frihet til å jobbe nesten uopphørlig og familiemønsteret innrettes på den arbeidsnarkomanes premisser.

- Hva er grunnen til at familien nedprioriteres selv om det bærer galt avsted?

- Den viktigste årsaken for arbeidsnarkomane er at jobben i større grad kan styrke selvbildet og personens muligheter og behov for selvrealisering enn det familierollen er i stand til. Av og til har dette blitt kalt for jobbens "honningfelle".

Hva kan gjøres?

- Hva kan familien gjøre når mamma eller pappa er arbeidsnarkoman?

- Familien kan tilsynelatende på kort sikt vinne på å ikke ta en konfrontasjon, men på lang sikt er det en dårlig strategi. Da kan resultatet bli skilsmisse eller psykisk slitasje på grunn av konfliktfylte familieforhold.

Løsningen kan være å søke familieterapi, slik at de kan få hjelp til å bedre kommunikasjonen og løse problemene. Videre kan familierollene og den enkeltes behov i familien avklares tydeligere.

Målet må være å bedre hele familiens fungeringsevne. De andre familiemedlemmenes behov kan ikke tilsidesettes på grunn av en arbeidsnarkoman forelder.

Arvelig avhengighet

Arbeidsnarkomani har ikke sammenheng med kjønn eller alder, men det kan synes å være koblet til visse personlighetstrekk. Mange kan ha et stort behov for orden, perfeksjonisme og kontroll.

Noen forskere mener at det kan skyldes personens ønske om å være uunnværlig. Andre peker på at arbeidet kan være en form for flukt: Et botemiddel som hjelper vedkommende å unngå følelser som smerte, sinne, skyld og anger.

En del forskere ser arbeidsnarkomani som et ubevisst forsøk på å løse uløste psykologiske behov, som har sin opprinnelse i personens oppvekst. Mange arbeidsnarkomane har opplevd at foreldrenes kjærlighet har vært tuftet på prestasjoner.

- Barn av arbeidsnarkomane kan lære at foreldrekjærligheten hele tiden står i forhold til hvor godt de presterer. I en undersøkelse ble 400 leger intervjuet om sitt syn på arbeidsnarkomani. Hele 88 prosent mente at arbeidsnarkomane var langt mer prestasjonsorienterte og krevende enn andre i forhold til sine barn og hva de burde yte. Det kan føre til at barna også blir arbeidsnarkomane. Arbeidsnarkomani kan dermed gå i arv, sier Matthiesen.