Råd til taletrengte
Alle har vel latt seg imponere over dyktige foredragsholdere. Alle kan ikke bli supertalere, men alle kan bli bedre. Her er noen nyttige råd til deg som skal på talerstolen.
1. Hvem taler du for
Når du skal holde et foredrag må du først av alt tenke gjennom konteksten. Hvem er tilhørerne, hvilke forkunnskaper har de om temaet, hva vil de være interesserte i? Tilpass ordbruken, innhold og presentasjon til de du vil nå med budskapet.
Helst bør du begynne å forberede presentasjonen minst ti dager før fremføringen, slik at du har tid til å lære deg innholdet og øve. Hvis du er godt forberedt blir du mindre nervøs.
2. Ikke legg listen for høyt
Vær realistisk når du legger målsettingen for din egen prestasjon på talerstolen. Ikke tro at du må være perfekt, og for all del: ikke sammenlign deg med profesjonelle foredragsholder som får titusener for å stille opp til en times foredrag. De er gode på sitt og du er gode på ditt. Det er derfor du skal holde foredraget. Du er der for å dele din kunnskap med andre. Det er å gi dem en gave. Skriv ned talen og les den fra manus, hvis du har behov for det.
3. Lær deg innholdet
Du bør kunne manuset så godt at du vet hvilke ord du skal betone og hvilke innlagte pauser du skal ha. Det er dessuten klokt å ta tiden på seg selv når du prøveleser manus. Tiden du bruker på talerstolen kommer til å være lengre enn den du bruker hjemme i stuen.
4. Sjekk hjelpemidlene og lokalet
Du bør være på plass i god tid for å sjekke at alt fungerer. Detaljer som ikke fungerer er irriterende både for deg selv og tilhørerne, og kan ødelegge en god forelesning som du har jobbet mye med. Tenk gjennom hva du gjør hvis det likevel skulle oppstå problemer. Det viktigste er å vise at du tar det med en positiv holdning.
Hvis du skal bruke et manuskript bør det skrives på stive, tykke ark, - ikke løse og tynne. Manuskriptet må være tydelig skrevet, med stor linjeavstand, for vi ser dårligere når vi er nervøse.
5. Kle deg for anledningen
Det sier seg selv at man kler seg etter forholdene, men det er viktigere å kle seg "riktig" enn å kle seg pent. Tenk likevel på at du ikke kler deg slik at din egen personlighet forsvinner. At du er deg selv er ofte en viktig del av ditt budskap.
6. Varm opp
Få i gang både kroppen og stemmen før foredraget. Lag gummiansikt. Vri på kjevene. Rynk pannen. Lag vokallyder. Tenk på hvordan sangere og skuespillere varmer opp både stemme og mimikk før de går på scenen. Bruk gjerne også ti minutter med positiv visualisering før du går på scenen. Si til deg selv at dette går bra!
7. Fortell hvem du er
Start foredraget med å fortelle hvem du er og hvorfor du er der. Si litt om hvilke erfaringer du har som har gitt deg kompetanse på området. Det inngir trygghet og skaper tillit hos tilhørerne. Hvis det er en annen som skal introdusere deg, så sørg for å gi ham/henne informasjon slik at du får den introduksjonen du ønsker.
8. Illustrer viktige poeng
Ikke bruk for mange illustrasjoner, men illustrer de viktigste poengene. Bestem deg på forhånd for om dokumentasjonen skal deles ut, og om det skal gjøres før, under eller etter foredraget.
9. Tenk helhet
Hver gang vi kommuniserer med andre mennesker blir de påvirket av vår stemme og vårt tonefall.
Skal du virke troverdig må det være overensstemmelse mellom innholdet i det du sier, og stemmens utstråling. Hvis stemmen ikke passer til ordene gir det et forvirrende, dobbelt budskap. (Prøv å si "Hjertelig velkommen" med en trist stemme. Forvirrende - ikke sant?).
10. Tenk kroppsholdning
Hvor skal du gjøre av hendene - Kan du kanskje ta tak i en tusjpenn? Har du noen unoter som kan forstyrre budskapet. Spør en venn som kan gi deg råd.
11. Ha øyekontakt
Få øyekontakt med publikum. Det gir autoritet og oppmerksomhet. Det beste er å ha øyekontakt med alle i løpet av forelesningen, men det sier seg selv at det kan være unaturlig og umulig.
Kanskje finnes det deltakere blant publikum som du kan ha en dialog med? Tal til en, men slik at alle føler seg tiltalt. "Fem sekunders regelen" har blitt et begrep. Den sier at fem sekunder er en passe "minisamtale" med en publikummer. Flakker blikket raskere virker det nervøst og overfladisk.
12. Smil
Hvis du skal velge mellom to foredragsholdere med samme emne og den ene er utadvendt og smilende, mens den andre er innadvendt, formell og alvorlig: Hvem velger du? Et smil er kontaktskapende. Men skal du tvinge deg selv til å smile hvis du er nervøs? Vel, hvis du tvinger frem et smil så er det sikkert noen i salen som smiler tilbake. Dermed smitter det tilbake på deg.
13. Ikke vær redd for at det "stopper opp"
Mange er redd for at de glemmer teksten eller "kommer ut av det". Hvis det skjer kan du ta en kunstpause. Se rolig og overbevisende ut, som om det er en villet pause.
Dermed får du tenkt deg om. Det er ingen i salen som sitter med manus eller stoppeklokke. Det er bare du som egentlig vet hva du hadde tenkt å si. Vær ikke redd for å improvisere.
14. Gi tid til spørsmål
Tenk gjennom om du skal oppfordre til spørsmål eller be om at spørsmålene stilles til slutt etter foredraget. Tenk også gjennom om du skal stille spørsmål til tilhørerne eller om du kanskje skal stille retoriske spørsmål som ikke krever svar fra salen.
Selv om du er aldri så trygg og kompetent i det du snakker om, så handler ikke et godt foredrag om å få med mest mulig om alt. Det et du propper foredraget med innhold betyr ikke at du propper tilhørerne med kunnskap.
15. Øvelse gjør mester
Du kan ikke tenke på alt du skal kunne om presentasjonsteknikk, samtidig som du skal konsentrere deg om det du skal formidle. Derfor bør mest mulig gå automatisk. Øv deg derfor godt på forhånd. Gjerne sammen med noen du kjenner som kan gi deg tilbakemeldinger.
Føler du behov for det så ta hele foredraget fra "Velkommen" til "Takk for meg". Jo mer du øver jo lettere får du bort angsten. Etterpå tenker du: Hva var det jeg gjorde som var bra? Det å bli en god foredragsholder handler om de tre T'er: Trening, trening og trening.