Sykemeldte blir sur når jeg følger opp....

Hei!

Vi har en person som er syk på tredje uken. Vi har ringt for å spørre hvordan han har det, og for å informere om at sykepenger nå skal betales ut fra NAV. Han blir sint når vi ringer og sier vi ikke skal snakke med han før han er frisk nok til å være tilbake. Stemmer det, og hvordan går vi frem her?

Advokat Jens Kristian Johansen

Sykefravær er en kostbar affære. Arbeidsgiver må betale sykepenger i arbeidsgiverperioden, skaffe vikarer og omfordele oppgaver, legen må følge opp den sykmeldte, og NAV må betale ut sykepenger.

Arbeidstakeren

Men arbeidstakeren taper også på å være syk, siden sykepengene er lavere enn lønnen dersom den er over gjennomsnittet. Grensen er 6 G som er grunnbeløpet i folketrygden. Per dags dato er på ca 70 000 kr.

En annen effekt ved langtids fravær, er at sjansene for å komme tilbake til jobben svekkes dramatisk. Er fraværet på over to måneders reduseres sjansen til rundt en tredjedel.

Tett kontakt er ønsket – og lovbestemt

Myndighetene, arbeidsgiverne og fagforeningene er derfor skjønt enige: man skal gjøre mye for å få arbeidstakeren tilbake. Dette har det uttrykkelig sagt i Avtalen om et inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen.

Ett av tiltakene er nettopp at det skal være tett kontakt mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Dette ble innskjerpet gjennom lovendringer denne sommeren.

Nå skal det gå enda kortere tid fra sykdommen inntrer til planer skal være lagt, møter avholdt og tiltak for tilbakekomst prøvd ut.

Sykefraværet den første tiden

Den sykemeldte må uansett melde fra om fraværet. Og det skal dokumenteres. Egenmelding kan brukes og her er grensen for de fleste tre dager. Er det lengre, skal legemelding brukes.

I de første seksten dagene skal arbeidsgiver betale sykepengene, og trenger derfor en oversikt over fraværets lengde og omfang. Det skal dermed være en viss form for kommunikasjon mellom arbeidsgiver og arbeidstaker allerede på dette stadiet. Det er ikke noe forbud mot å ha mer kommunikasjon.

Oppfølgingsplan skal legges

Sykefravær den første tiden har en rekke lovbestemte regler. Det skal for det første utarbeides en oppfølgingsplan. Denne skal være skriftlig, og inneholde en oversikt over arbeidsoppgavene, arbeidsevnen, aktuelle tiltak og videre plan for oppfølgingen. Dette skal begynne så snart som mulig.

Myndighetene syntes dette var så viktig at de i lovendringen i sommer satte ned denne fristen fra seks til fire uker. Planen sendes til sykemelderen.

Dialogmøter

Etter syv uker skal arbeidsgiver kalle inn til dialogmøte 1. Her skal planen gjennomgås, sammen med den sykemeldte, sykemelderen og bedriftshelsetjenesten.

Er sykefraværet så langt at det går over 26 uker, skal NAV kalle inn til dialogmøte 2. Og er fraværet enda lengre kan alle parter be om at NAV kaller inn til et tredje dialogmøte innen uke 52.

Arbeidstaker skal bidra

Arbeidsgiveren har en rekke plikter. Men lovreglene gir også arbeidstakeren plikter under et sykefravær, se for eksempel arbeidsmiljølovens § 2-3. Han skal melde fra om fravær og levere sykemeldinger. Deretter skal han bidra til å legge oppfølgingsplanen nevnt overfor, og må melde om endringer som gjør at den må endres.

Planlegges det undersøkelser eller forsøk for å teste restarbeidsevne, skal han bidra til dette. Og han skal stille på dialogmøtene som holdes. Dette syntes myndighetene var så viktig at de tok inn en klar lovregel om at manglende samarbeid kan føre til at sykepengene stoppes.

Det eneste unntaket er dersom det er gode medisinske grunner som gjør at det er åpenbart unødvendig at en deltar. Men myndighetene har ment at hovedregelen er at arbeidstakeren skal bidra.

Ikke forbudt å ta kontakt

Loven gir deg rammene, og trekker som du ser opp visse frister. Det er ingenting i veien for at arbeidet med planer og dialogmøter legges tidligere. Og det er ingen forbud mot å ha ekstra kontakt. Det er faktisk som vi ser ønskelig at arbeidsgiver holder tett kontakt med den sykemeldte arbeidstakeren sin. Så lenge dette skjer hensynsfullt og åpent, er det altså ikke forbudt å ha kontakt med arbeidstakeren din.

Informer og forklar på en saklig måte

En for streng oppførsel fra arbeidsgiver kan lett virke urimelig overfor syke mennesker, så det er viktig å behandle ham eller henne saklig og ordentlig. En arbeidstaker som blir sur og irritert når du tar kontakt, vil ofte ha manglende informasjon om hva sykemelding innebærer.

Jeg vil derfor foreslå å møte kritikk med saklig og rolig informasjon om rutinene under sykefravær. Det vil si; planer fremover, dialogmøter, oppfølging og utbetaling av sykepenger fra arbeidsgiver og NAV. Ikke svar tilbake med irritasjon eller hiss deg opp. Forklar at dette er lovpålagt, hvor formålet er å hindre skadelig langtidsfravær. Husk og informer at både lege og tillitsvalgt kan være med på møter. Dette er tillitspersoner som kan gjøre at arbeidstakeren lettere tør å møte eller delta i prosessen.

Unngå trusler

Blir du fremdeles ikke møtt med forståelse kan du opplyse om de litt kraftigere virkemidlene, som at NAV får informasjon om den sykemeldte deltar, og at både arbeidsgiver og NAV kan stoppe sykepengene dersom arbeidstakeren ikke deltar. Dette kan du gi beskjed om både skriftlig og muntlig, slik at du sikrer bevis for at den sykemeldte har fått denne informasjonen. Men igjen – her er det viktig å opptre saklig og korrekt, og unngå å true den sykemeldte.

Det er viktig å få frem at de aller fleste ønsker kontakt med arbeidsgiveren under sykefraværet, og folk ønsker å komme tilbake i jobb. Det er derfor heldigvis sjelden vi ser ansatte som nekter å samarbeide. Informasjon, både forut for og under sykefraværet kan bidra til at alle vet hvilke roller de har under arbeidet med sykefraværet.

Hvis reglene blir forklart på forhånd, for eksempel gjennom en egen informasjon om sykemelding til arbeidstakerne, kan konflikter forebygges på en god måte. Bruk bedriftens tillitsvalgte, de vil helt sikkert kunne samarbeide om dette arbeidet.

Har du spørsmål til vår spalte Ukens dilemma?Send en e-post til karine@askmedia.no eller sigurd.berg@grette.no

Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål og er Ledernetts ekspertpanel i juridiske spørsmål. For mer informasjon: www.grette.no