«Det er typisk norsk å bli bedre»

Ikke slik å forstå at assisterende generalsekretær Else-Marthe Sørlie Lybekk har sittet så mye i hvilestilling på sitt kontor ved Ullevaal stadion. Det har nok heller ikke generalsekretær Nils Einar Aas i den andre enden av korridoren gjort.

For faktum er at de begge har brukt et års tid på å se med nye briller på selve organisasjonen Norges Idrettsforbund. De kom inn i nye funksjoner omtrent samtidig, og bestemte seg for å få mest mulig ut av sine posisjoner og stillinger nær sagt fra dag én.

- Da prioriterte vi å bli kjent med hverandre og organisasjonen. Hva er han god til, og hva er mine styrker? Hva er mest naturlig for Nils, og hvor er mitt beste område? Vi tenkte at fordelingen mellom oss vil ha betydning for å få gjennomført mye av det vi ser er behovet for organisasjonen. Så da delte vi rett og slett generalsekretærens oppgaver best mulig mellom oss, og på den måten tror vi at det er mulig å komme i gang med flere prosesser samtidig, konstaterer Else-Marthe (44).

Fra verdens beste til verdens beste

Den tidligere verdensmesteren, olympiske mesteren og europamesteren i håndball har invitert HRmagasinet til en prat om det omfattende arbeidet som organisasjonen er godt i gang med.

Norges Idrettsforbund teller 372 ansatte i hele Norge, fordelt på ulike saksområder. Landslagsprofilen har blomstret i sin nye rolle med ansvar for HR og kultur – og det meste som hører til.

- Da vi skulle starte prosessen med å se på organisasjonen, var det naturlig at jeg tok ansvaret for den oppgaven, sier hun, som har master i organisasjon og ledelse med en oppgave som beskrev på glimrende vis hvordan trivsel i gruppe gir akkurat de prestasjonene du er ute etter – med påfølgende resultater.

Selv om Norge har en av verdens beste idrettsorganisasjoner, er det ingen grunn til å la det bli med de prestasjonene og den posisjonene vi allerede har oppnådd.

Else-Marthe er tydelig og klar:

- Du må hele tiden utvikle deg for å være på topp. Det gjelder selv om vi er best. Vi er dessuten en viktig organisasjon med mange medlemmer. 93 prosent av alle barn og unge har i løpet av livet vært innom idretten. Det setter oss i en særstilling i samfunnet.

Ledere må også skoleres

Organisasjonsutviklingen er en prosess som vil gå over flere år, men en del av løpene i den er allerede godt i gang. Blant annet noe av det andre 44-åringen brenner for, og gjerne ønsker forbedring på – lederutvikling.

- Det er litt rart å tenke på at det aldri tidligere er blitt gjennomført et lederutviklingsprogram i Norges Idrettsforbund. Vi tror det er nødvendig å heise opp og fokusere på faget ledelse, sier hun, og forklarer at den første gruppen med 50-60 ledere er veldig godt i gang med sitt programløp.

- Olympiatoppen har vært veldig fokusert på å utvikle andre, og på å utvikle fag, men ledere må også få muligheten til å bli bedre innenfor sitt fagfelt. I Olympiatoppen kjørte vi et tilpasset løp for et par år siden, men nå ruller vi ut på en bredere front i hele idrettsforbundet.

Før oppstart sist vinter ble det gjennomført intervjuer med nesten alle ledere, i tillegg hadde man to år med medarbeiderundersøkelser i kofferten. Da mente de at det var mulig å lage et slags nullpunkt, slik at effekten av innsatsen og endringene kan måles herfra og videre.

Noe av målet er å bryte ned siloene og skape felles møteplasser, felles språk, uttrykk og et sett med verktøy for alle som jobber med ledelse og norsk idrettsorganisering.

Idrett tuftet på kompetanse

Fellesskapet står selvsagt høyt på oversikten over det som typisk kjennetegner norsk idrett. Men hva er det dette «felles» skal være?

- Vi har vel så langt kommet fram til at vi deler «idrettsglede for alle» felles. Og det er en fellesnevner både for ledere og utøvere, amatører og profesjonelle, frivillige, publikummere og ledere. Så vi tar utgangspunkt i det, røper hun.

Visjonen til idrettsstyret er å lage enda mer av det som tydeligvis fungerer – nemlig enda mer idrettsglede. Dette ønsker de å gjøre gjennom å skape bedre rammebetingelser, hente mer penger, flere sponsorer og sørge for større pott med tippemidler til norsk idrett.

- I dette løpet ligger vår forpliktelse om å heve kvaliteten og tilby det som medlemmene vil ha, utdanne og utvikle trenere og ledere. Vi ønsker oss idrett tuftet på kompetanse. Vi skal hjelpe mennesker til å bidra enda bedre og nyttigere enn før, fordi de er så utrolig viktige på hver sin måte. Det handler om å få mer ut av alle, mener Else-Marthe.

Det er ikke fritt for utfordringer norsk idrett heller, men den assisterende generalsekretæren mener det er all grunn til å være stolt av å jobbe i Idretts-Norge. Og akkurat den stoltheten kan være et konkurransefortrinn.

- Hvis vi klarer å få godt fram at vi tar vare på og utvikler folk i alle aldre, så ser jeg lyst på framtida for norsk idrett.

Engasjement skal gi effektivitet

Internasjonalt så lurer nær sagt «alle» på hva som er vår hemmelighet:

- Vi klarer å utvikle de talentene som er der. Vi har fokus på relasjoner og team. En av hemmelighetene er å være opptatt av folka og enkeltindividene. Vi er ikke en fabrikk der man bare har ett mål. Det er idrettskulturen vi skaper i det enkelte lag og i miljøer som gir oss fordeler, mener hun.

Men lag og miljøer fungerer dårlig uten ledere, nettopp derfor blir lederutviklingsprosjektet som Else-Marthe Sørlie Lybekk selv holder i, så viktig å få i mål.

- Vi har lagt en plan for dette, men justerer oss underveis. Det skal være et smidig prosjekt, selv om de fem modulene er tenkt avsluttet våren 2023. Likevel er det viktig å understreke at dette ikke betyr slutten på utvikling. Selv om programmet slutter skal vi ikke slutte å utvikle oss. Vi håper at dette bare har vært med på å bygge selve grunnmuren som skal stå der for alle ledere og øvrige ansatte i Norges Idrettsforbund – og at vi er blitt mye flinkere til å holde samlinger på tvers, at alle gjør mer bedre enn før, og at vi ikke bare har fokus på faglig deling, men også kunne bli bedre sosialt.

Det å utnytte kompetansen på tvers er et stort og nytt prosjekt som kommer for alle de 11 idrettskretsene.

For HR og kultur-avdelingen i forbundet vil dette også innebære at man retter seg mer inn mot strategisk styring, både for å utvikle medarbeidere og ledere i et langsiktig løp, men også for å kunne bli en attraktiv arbeidsgiver. Og i høst fikk avdelingen en strategisk ressurs på plass, og en dedikert leder for HR og kultur.

- Vi forvalter et viktig samfunnsansvar, og det er menneskene vi skal ta vare på. Derfor er det så viktig at vi holder trykket nettopp på det.

Få til mer sammen

Norges Idrettsforbund har hatt mye fokus på både drift og vedlikehold, personkonflikter og økonomi de senere årene, men mener at det er en tid for alt, og nå er det definitivt en tid for å ta nye tak og grep for å sikre et bedre og mer robust grunnlag å drive på.

- Vi har et høyt engasjement som vi må evne å ta vare på, men så har vi en del å gå på når det gjelder gjennomføringsevnen. Her kommer ledelse inn som en viktig faktor, og vi håper å kunne se den største effekten her. Men det vil nok skje litt over tid, mener Else-Marthe.

Når prosessene begynner å gå, så skaper de også sine spin-offs. Blant annet vil forbundsledelsen bli mer bevisst på hva slags kompetanse man trenger å få tilført og hva man må utvikle for å kunne være nettopp smidig nok i tiden som kommer.

I tillegg vil det bli kjørt ut flere piloter for å sjekke ut enkelte forhold og utfordringer, slik at man kan gjøre seg noen erfaringer før det legges ut et bredt løp i hele organisasjonen.

Hun er også veldig spent på hva arbeidet med målprosess og prioriteringer vil innebære når man får mer konkrete verktøy og tall å styre etter.

- Det vil være mer motiverende å se at vi får til noe. Ofte driver vi på tvers av virksomhetsområdene, og mister kanskje litt oversikten. Nå jobber vi med å få det vi har startet på til å henge sammen og ikke minst timingen. Med ny ledelse, ny lederutvikling, en trygg vei ut av pandemien, så er det en stor organisasjon som er i prosess. Vi har heldigvis gått noen ekstra runder, og det tror jeg var lurt. Alle må kunne se det store bildet – det er der vi skal være.