Foreldres bakgrunn betyr mindre for barns yrkesvalg

SSB sine tall viser at foreldres bakgrunn betyr langt mindre for barns yrkesvalg enn på 1800-tallet.

Noen sider ved det norske samfunnet som ofte trekkes fram, er like muligheter til utdanning, et sosialt sikkerhetsnett og en komprimert lønnsstruktur, slik at det ikke er familiebakgrunnen din som bestemmer økonomisk velferd. At dette er tilfelle i større grad i Norge enn mange andre steder, er dokumentert av flere empiriske studier fra de siste tiår, som for eksempel Raaum mfl. (2007).

Fra fattig til velstående
Norge var på 1800-tallet relativt fattig; BNP per innbygger i Norge var under halvparten av britisk nivå (Bolt og van Zanden 2013).

På 1800-tallet var et flertall sysselsatt i landbruket, og mange valgte å emigrere. I tillegg til de 40 prosent som oppga å være bonde ved 1865-tellingen, kommer mange husmenn, gårdsarbeidere og tjenerskap som her er gruppert som ufaglærte.

Andelen bønder er under 2 prosent i 2011.

Produserer mer med mindre arbeidskraft
Tallene viser en tilsvarende dramatisk økning i funksjonæryrkene, fra 6 prosent i 1865 til 55 prosent i 2011. Disse store strukturelle endringene reflekterer en økning i produktivitetsnivået, som både gjør det mulig å produsere mer mat med mindre arbeidskraft, og øker etterspørselen etter andre varer og tjenester siden inntektsnivået stiger.

Fagarbeidere
For manuelle faglærte yrker er det en økning fram til 1970-tallet, som sammenfaller med en oppbygging av industri i Norge fra slutten av 1800-tallet og framover.

Det er deretter en nedgang, deler av denne er relatert til en flytting av visse typer industriproduksjon fra Vesten til andre deler av verden.

Andelen ufaglærte faller fram til 1980, i en periode da både det generelle utdanningsnivået og etterspørselen etter formell kompetanse øker.

Det er så en moderat stigning i andelen ufaglærte fram til 2011, dette skyldes en økning i visse typer tjenesteyting.

Flere velger uavhengig av foreldres yrker
Hvis alle sønner av lærere blir lærere, og alle sønner av tømmerhuggere blir tømmerhuggere, har vi ingen mobilitet. Hvis det ikke er noen systematisk forskjell i yrkesvalg avhengig av fars yrke, har vi full yrkesmobilitet.

SSB begrenser utvalget til menn som observeres mellom 30 og 60 år. I dette aldersspennet er det langt mindre vanlig å bytte yrkeskategori etter 30 års alder, og de fleste er fortsatt i arbeid når de fyller 60.

Et enkelt mål på mobilitet mellom generasjonene er hvor stor andel av sønnene som er i samme yrkeskategori som deres far var i da de var barn. Prosentvis fordeler tallene seg på de som var i samme yrkeskategori slik:
54 prosent i 1865–1900
50 prosent i 1910–1960
49 prosent i 1960–1980
50 prosent i 1980–2011

Les mer om yrkesmobilitet her: SSB