Har innleid personell krav på personalrabatt?
Det nye vikarbyrådirektivet trådte i kraft 2013. Reglene innebærer at innleide skal få tilgang på samme goder som øvrige ansatte. Betyr det at vi må tilby de samme personalrabattene på våre varer og tjenester til personer som er innleid?
Hei!
Jeg er leder i en virksomhet som leier inn en del arbeidskraft fra bemanningsbyråer. Jeg er kjent med at nye regler i arbeidsmiljøloven innebærer at de innleide skal få tilgang til felles goder og tjenester i innleiebedriften. '
Hva innebærer egentlig dette? Må vi for eksempel tilby de innleide arbeidstakerne de samme personalrabattene som de ansatte hos oss får på våre varer og tjenester?
Nye regler om innleie fra bemanningsbyråer
Det er riktig at det fra 1. januar 2013 ble innført flere nye regler ved innleie fra bemanningsbyråer. De nye reglene retter seg mot både innleier og utleier av arbeidskraft, og kommer som en følge av implementeringen av vikarbyrådirektivet i norsk rett.
Vikarbyrådirektivet gjelder kort sagt og helt overordnet, likebehandling av utleide arbeidstakere fra bemanningsbyråer. I arbeidsmiljøloven er likebehandlingskravet lovfestet, og det er gitt regler som skal sikre at likebehandlingskravet etterleves.
Innleide arbeidstakeres tilgang til "felles goder og tjenester"
Ditt spørsmål relaterer seg til arbeidsmiljøloven § 14-12 a annet ledd, hvor det er fastslått at innleide arbeidstakere skal ha"samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier som virksomhetens egne arbeidstakere".
Hva er "felles goder og tjenester"?
Arbeidsmiljøloven § 14-12 a annet ledd er en gjennomføring av vikarbyrådirektivet artikkel 6 nr. 4. I vikarbyrådirektivet er kravet formulert på en noe annen måte, nemlig at arbeidstakere som er innleid fra bemanningsbyråer skal gis adgang til innleiebedriftenskollektive fasiliteter.Som eksempler nevnes kantine, barnehage, intern transportordning, treningsrom, parkering, firmahytte m.v. Bestemmelsen gjelder med andre ord kun tilgang til fysiske goder som bedriften tilbyr sine ansatte, og ikke rene økonomiske fordeler.
Da loven ble vedtatt i Norge, ble ordlyden endret fra"kollektive fasiliteter" til "felles goder og tjenester". Dette innebærer imidlertid ikke at bestemmelsen innholdsmessig skiller seg fra vikarbyrådirektivets bestemmelse – det er antatt at arbeidsmiljøloven må forstås på samme måte."Felles goder og tjenester" må etter dette forstås som tilgang til innleiebedriftens kollektive fasiliteter, eller fysiske goder sagt på en annen måte.
Mens kantine faller innenfor hva innleiebedriften må tilby den innleide arbeidstakeren, plikter man som innleier ikke å tilby den innleide personalrabatter. En personalrabatt er å betrakte som en ren økonomisk fordel, og dette er det ikke meningen at bestemmelsen skal omfatte.
Av andre ordninger som ikke er omfattet at bestemmelsen, kan subsidiert treningsabonnement nevnes, og forsikringsordninger og låneordninger. Heller ikke rabattert parkering (refusjon av parkeringsavgift) vil omfattes av kravet om tilgang til innleiebedriftens"felles goder og tjenester".
Ikke bedre rettigheter enn de ansatte
Dersom det er begrenset tilgang til felles goder og tjenester hos innleiebedriften, må man huske på at den innleide arbeidstakeren ikke har krav på bedre rettigheter enn de ansatte. Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 14-12 a annet ledd er med andre ord ikke til hinder for at innleide arbeidstakere må godta at felles goder som for eksempel tilgang til firmahytte, tildeles etter vilkår (for eksempel venteliste).
For ordens skyld nevnes også at departementet har uttalt at bestemmelsen skal tolkes slik at den ikke omfatter kollektive forsikringer hos innleier.
--------------------------------------
Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål og er Ledernetts ekspertpanel i juridiske spørsmål. For mer informasjon: www.grette.no