Hvilke plikter har ansatte ved sykdom?
UKENS DILEMMA. Ved sykemelding har både bedriften og den ansatte noen plikter. Bedriften har blant annet tilretteleggingsplikt. Men hvilke plikter følger for den ansatte, og hva kan vi kreve?
Hei!
Vi har en arbeidstaker som har vært sykemeldt i over 6 uker. Vi er kjent med vår tilretteleggingsplikt, og vi har blant annet utarbeidet oppfølgingsplan. Vil skulle imidlertid gjerne hatt en gjennomgang av hva vi kan kreve av arbeidstakeren. Har han noen plikter som må oppfylles, for å ha krav på sykepenger?
Har arbeidstaker plikter ved sykdom?
For å få arbeidstakere raskere tilbake i arbeid har lovgiver innført en aktivitetsplikt for arbeidstakere som er sykemeldt over en viss periode, jf. folketrygdloven § 8-4. Arbeidstaker har også en generell medvirkningsplikt ved sykdom, jf. arbeidsmiljøloven § 2-3.
Arbeidstakers aktivitetsplikt
Arbeidstaker er i folketrygdloven § 8-4 pålagt en aktivitetsplikt. Plikten innebærer at en arbeidstaker ved sykemelding så tidlig som mulig, og senest innen 8 uker, må være i arbeidsrelatert aktivitetfor å få sykepenger. Den sykemeldte har med andre ord en lovpålagt plikt til å prøve ut sin funksjonsevne.
Arbeidstakers aktivitetsplikter er strenge, og det er kun i de lovbestemte unntakstilfellene arbeidstaker kan unnlate å prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet uten at sykepengene stopper. Arbeidstaker er kun unntatt fra aktivitetsplikten dersom medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet, eller når arbeidsgiver kan dokumentere at dette ikke lar seg gjennomføre på arbeidsplassen, jf. folketrygdloven § 8-4.
Det gjøres oppmerksom på at ved 100 prosent sykemelding med arbeidsrelatert aktivitet, vil arbeidstaker fortsatt motta fulle sykepenger. Det er først når arbeidstakeren får en gradert sykemelding at sykepengene reduseres, men da mottar arbeidstakeren også lønn.
Arbeidstakers medvirkningsplikt
Arbeidstaker har også en generell medvirkningsplikt ved sykdom. Dette følger av både folketrygdloven og av arbeidsmiljøloven. Den sykmeldte skal gi opplysninger til arbeidsgiver og NAV om egen funksjonsevne, og bidra til at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøving av funksjonsevnen blir vurdert og satt i gang.
Arbeidstaker plikter videre å medvirke ved utarbeidelse og gjennomføring av oppfølgingsplaner, og å delta i dialogmøter. Dersom arbeidstaker uten rimelig grunn unnlater å medvirke, vil retten til sykepenger opphøre. Arbeidstaker har imidlertid rett til å forholde seg taus om sin diagnose og medisinske forhold dersom vedkommende ønsker det.
Brudd på aktivitetsplikt eller medvirkningsplikt – oppsigelsesgrunn?
Dersom arbeidstakeren nekter å ta imot behandling, rehabilitering eller ikke medvirker ved tilrettelegging fra arbeidsgiver, kan dette være oppsigelsesgrunn. Arbeidstakers plikter er – under forutsetning av at arbeidsgiver har oppfylt sine – svært omfattende, og det kan reageres dersom reglene brytes.
Det minnes imidlertid om at arbeidstaker har oppsigelsesvern ved sykdom, som innebærer at arbeidsgiver har en tung dokumentasjonsjobb dersom arbeidstaker skal sies opp de 12 første månedene etter at sykdom inntrådte. I denne tiden skal en oppsigelse anses å ha sin årsak i sykdom med mindre noe annet gjøres overveiende sannsynlig.
Den primære reaksjonen dersom en arbeidstaker misligholder sin medvirkningsplikt er at arbeidsgiver ikke betaler sykepenger. Hvis dette oppstår, som i denne saken etter 16 dager, vil det kun være eventuelt forskutteringen av sykepenger og eventuelt beløpet mellom 6 x G som dekkes av NAV og full lønn (hvis arbeidsgiver dekker denne differansen).
Har du spørsmål til vår spalte Ukens dilemma?Send en e-post til karine@askmedia.no.
Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål og er Ledernetts ekspertpanel i juridiske spørsmål. For mer informasjon: www.grette.no
"
