Utnytter ikke skattefordelen ved gaver

Fra 2021 har skattereglene for gaver til ansatte blitt langt mer fleksible og generøse enn tidligere. Der det tidligere var krav om at alle ansatte fikk samme gave med en beløpsgrense på 2000 kroner, kan ansatte nå individuelt få gaver for opptil 5000 kroner i året på toppen av eventuelle gaver ved spesielle anledninger som bryllup og runde år.

– Vårt inntrykk er at mange virksomheter ikke benytter seg av denne muligheten, noe som kunne spart ansatte og arbeidsgivere for store penger i skatt og arbeidsgiveravgift. Det er kanskje ikke alle ansatte som synes det er like stas med en glassvase, ryggsekk, bestikk eller lignende til jul. Nå kan arbeidsgivere i stedet gi de ansatte det de ønsker, og det trenger altså ikke være likt, verken i innhold eller beløp, sier Simployers økonomirådgiver Espen Øren.

Skattefritak på forsikring eller telefon

Det som er en kjekk konsekvens av den nye regelen, er at arbeidsgiver bare med et pennestrøk i lønnssystemet kan gi en gave til den ansatte, uten å bruke penger.

– Siden skattemyndighetene har åpnet for at gaven blant annet kan brukes til å «nulle ut» den skattepliktige fordelen for elektroniske kommunikasjonstjenester på 4.392 kroner, er alt arbeidsgiver trenger å gjøre en liten korreksjon på den ansattes lønnsslipp. For hardt prøvede bedrifter i koronapandemien, vil en slik gave bokstavelig talt være en gavepakke, sier Øren.

Han lister opp følgende eksempler på gaver som nå kan gis skattefritt til ansatte for opptil 5000 kroner i året:

- En klassisk julegave bestående av en gjenstand

- Gavekort som ikke kan innløses i kontanter

- Elektronisk kommunikasjonstjeneste (fri telefon/bredbånd)

- Abonnement på treningssenter

- Premie til gruppeliv-, ulykkes- eller behandlingsforsikring

- Personalrabatter utover fribeløpet på kr 8 000

- Premiering av ansatte (beste selger, årets ansatt o.l.)

- Ansatte kjøper varer og får refusjon etter bilag

Sparer tusenlapper i skatt

Ved å gi gaven i form av en elektronisk kommunikasjonstjeneste (fri telefon eller bredbånd) sparer arbeidsgiver 620 kroner i arbeidsgiveravgift per ansatt, samtidig som den ansatte sparer rundt 2000 kroner i skatt, litt avhengig av hvilken marginalskatt vedkommende har.

– En virksomhet med 50 ansatte vil da kunne spare 31.000 kroner i arbeidsgiveravgift, og de ansatte til sammen 100.000 kroner i skatt. For næringslivet totalt sett snakker vi om enorme summer. I forbindelse med den siste store endringen for elektroniske kommunikasjonstjenester i 2014, skrev regjeringen i statsbudsjettet at det var 656.000 arbeidstakere som mottok slike tjenester til en verdi av 2,8 milliarder kroner i skattepliktig fordel. Hvis alle arbeidsgivere hadde benyttet seg av denne muligheten i år, ville altså besparelsen totalt vært på 400 millioner kroner i avgift og i overkant av 1 milliard i skatt, sier Espen Øren i Simployer.

Hvis vi tar med at de bedriftene som velger denne løsningen også sparer noen kroner på å ikke kjøpe inn gaver, blir bildet enda lysere for selskapene.

Gaver til styremedlemmer

I tillegg til ansatte, kan også styremedlemmer motta slike skattefrie gaver. Det betyr i praksis at de kan motta gaver for de ulike anledningene fra hver av de selskapene de er styremedlem i.

– Er man styremedlem i fem selskaper kan man altså totalt motta 25.000 kroner i skattefrie gaver uten anledning. Gifter man seg eller fyller runde år over 50, kan man få gaver for 20.000 kroner i tillegg hvis man sitter i styret i 5 selskaper, sier Øren.

– Dette regelverket er nytt og fleksibelt, noe som gjør at det i visse tilfeller nok kan utnyttes på en måte som kan fremstå som urimelig etter intensjonene med regelen. Vi har heller ingen garanti for at denne regelen består fremover, men slik regelen er i dag bør den utnyttes av norske arbeidsgivere, mener Simployers økonomirådgiver Espen Øren.

(Simployer)