Slik unngår du skatt på lån til ansatte
Har du en ansatt som du ønsker å bistå med et lån? Visste du at den ansatte må betale skatt hvis renten er for lav? Det kan også gi deg plikt til å betale arbeidsgiveravgift, trekke skatte og innrapportere til skattemyndighetene? Heldigvis finnes det måter å unngå skatten.
Etter hovedregelen om inntekt skal en arbeidstaker betale skatt av enhver fordel vunnet ved arbeid. Lån fra arbeidsgiver med lave renter vil være en slik skattepliktig fordel. Den skattepliktige inntekt settes til forskjellen mellom en normrentesats og lånets rentesats. Arbeidstakeren unngår derfor skatteplikt hvis rentesatsen er lik eller høyere enn normrentesatsen. Skattedirektoratet fastsetter normrentesats annenhver måned, og satsen er for tiden 2,10 prosent (per 19. februar 2019). Altså skal arbeidstakeren ikke skattlegges for selve lånet. Det er bare den lave renten som gir grunnlag for skatteplikt.
Unntak for mindre kortsiktige lån
Det gjelder et unntak for mindre kortsiktige lån. Det vil si at det ikke er skatteplikt for lån hvor lånebeløpet ikke er større enn 3/5 ganger folketrygdens grunnbeløp og tilbakebetalingstiden er høyst ett år. Det er grunnbeløpet på utbetalingstidspunktet som gjelder, altså ikke årsgjennomsnittet. Grunnbeløpet er per i dag 96 883 kroner, noe som gir et maksimalt lånebeløp på 58 130 kroner.
Fradrag
Hvis lånet er skattepliktig, så behandles rentefordelen fullt ut etter reglene om fradrag for gjeldsrenter. Det vil si at arbeidstakeren får fradrag for samme beløp i alminnelig inntekt, og fradraget gis i samme år som fordelen beskattes. Dette betyr i praksis at rentefordel kun blir skattlagt som personinntekt, og dermed blir skattlagt med trygdeavgift og eventuell trinnskatt.
Konsekvenser for arbeidsgiver
Det er ikke bare den ansatte som må betale skatt. Hvis lånet er skattepliktig så må også dere som arbeidsgiver betale arbeidsgiveravgift. I tillegg må dere innrapportere fordelen på a-meldingen og foreta skattetrekk.
Ansatte aksjonærer
Hvis den ansatte også er aksjonær, så skattlegges vedkommende som ansatt hvis personen eier maksimalt fem prosent av aksjene og som aksjonær hvis han eier mer enn fem prosent. Jeg vil ikke i denne artikkelen gi en full gjennomgang av reglene for lån til aksjonær, men en viktig forskjell er at ved lån til aksjonær så blir hele lånebeløpet skattepliktig som aksjeutbytte. Det er altså ikke bare rentefordelen som blir skattlagt. Aksjer som eies av den ansattes ektefelle eller noen den ansatte er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante, skal regnes med ved beregningen av den ansattes aksjeandel. For et typisk familieselskap betyr dette at slektninger av aksjonærene ikke kan få lån fra selskapet uten at dette får skatterettslige konsekvenser, uavhengig av om slektningen er ansatt eller ikke.
Mer detaljer om når et lån er skattepliktig.
Lånet er skattepliktig i følgende tilfeller:
- den faktiske rentesatsen er lavere enn normrentesatsen
- lånet er ytet av nåværende eller tidligere arbeidsgiver, herunder at vedkommende har gått av med pensjon, eller
- lånet er ytet av andre og
- arbeidsgiver har formidlet lånet, eller
- lånet er foranlediget av arbeidsforholdet
Typiske tilfeller hvor lånet anses for å være foranlediget av arbeidsforholdet, er hvis:
- långiveren er et selskap i samme konsern som arbeidsgiver
- långiver er en annen virksomhet enn den skattyter er ansatt i, men denne virksomheten drives av arbeidsgiver alene eller i fellesskap med andre
- arbeidsgiver garanterer for lånet
- långiver er egen pensjonskasse, fondsinnretning o.l. som arbeidsgiver har opprettet eller som følger av arbeidsavtale
- långiver står i forretningsforhold til arbeidsgiver og lånevilkårene er påvirket av låntakers arbeidsforhold
- lånet ytes av en bank til rimelig rente, foranlediget av at arbeidsgiveren har satt inn et større beløp i banken til lav eller ingen rente.
Skatteplikten gjelder også for lån som fortsetter å bestå etter arbeidsforholdets opphør. Videre skal arbeidstakeren også skattlegges for rimelige lån til arbeidstakerens nåværende eller tidligere ektefelle/samboer, barn eller andre nærstående.
Øyvind Hjalmar Harila er advokat og rådgiver i Sticos. Han har erfaring med konkurs- og skatterett fra advokatbransjen og fra undervisning på høyskolenivå. Sticos er et rådgivningsselskap med hovedkontor i Trondheim som hjelper norske virksomheter med å etterleve lover og regelverk innen regnskap, lønn og HR.