Statistisk sentralbyrå har sett på 12 faktorer som sier en del om hvordan likestillingen har endret seg i arbeids- og samfunnsliv i perioden fra 2008 til 2018. De finner at det har skjedd betydelige endringer i retning av mer likestilling. Funnene viser blant annet at:

I løpet av de siste ti årene har andelen som tar ut hele fedrekvoten økt fra 60 til 71 prosent, og det har vært en økning i alle fylker. De øvrige er fedre som tar mindre enn full fedrekvote eller ingen foreldrepermisjon.

Indikatoren som har endret seg mest mot mindre likestilling de siste ti årene, er forholdet mellom andel kvinner og menn med høyere utdanning. Det er kvinnene som fortsetter å øke forspranget. 38 prosent av kvinner tar høyere utdanning, mot 30 prosent av menn, og andelen kvinner med høyere utdanning vokser raskere enn gruppen menn med høyere utdanning. I 2008 var forskjellen på 3 prosentpoeng. I 2018 var den altså på 8 prosentpoeng.

Når det gjelder likestilling i arbeidslivet har forskjellene endret seg i mindre grad. Det er fortsatt et kjønnsdelt arbeidsmarked. Kvinner og menn velger tradisjonelt når de velger yrker og det er en overvekt av kvinner i offentlig sektor og flere menn enn kvinner i privat sektor. 70 prosent av kvinner jobber i offentlig sektor, mens kun 30 prosent av menn jobber i offentlig sektor.

Det er fortsatt flere mannlige enn kvinnelige ledere. 64 prosent av alle ledere er menn. Men kjønnsbalansen blant ledere har utjevnet seg noe. I Oslo er 40 prosent av lønnstakere i lederstillinger kvinner. Det er første gang et fylke har over 40 prosent kvinnelige ledere. For landet som helhet er det 4 prosentpoeng flere kvinnelige ledere i 2018 enn i 2008.

Det er en mye større andel kvinner som jobber deltid. 41,3 prosent av alle yrkesaktive kvinner jobber deltid, mens tilsvarende tall for menn er 18,8.

Den gjennomsnittlige bruttoinntekten for menn er 550 300 kroner. For kvinner er den 382 000 kroner.