Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Må ansatte betale skatt for trening og andre helstiltak?
Det fokuseres stadig sterkere på helseforebyggende tiltak og bevisstgjøring om slike tiltak som viktige faktorer for å redusere sykefraværet. Dette har ført til at flere norske arbeidsgivere har oppfordret til, og tilrettelagt for, ulike helsefremmende tiltak.
Hvordan er skatteplikten for ansatte når arbeidsgiveren dekker kostnader til helsetiltak?
Hovedregelen er skatteplikt
Fordel ved at arbeidsgiver finansierer treningsordninger mv. for ansatte er i utgangspunktet skattepliktig som lønn. Dekker arbeidsgiver utgifter til for eksempel massasje, fysioterapi, akupunktur og aromaterapi, vil dette være individuelle behandlinger som alltid vil være skattepliktig for den ansatte. Det begrunner heller ikke skattefritak at det er i arbeidsgivers interesse at den ansatte blir behandlet effektivt for en sykdom med sikte på full arbeidsinnsats igjen.
Skattefrie ordninger
Generelt om forebyggende tiltak
Men det finnes også helsefremmende tiltak dekket av arbeidsgiver som anses som skattefri fordel for de ansatte. Det utslagsgivende da er at tiltaket forebygger helseplager. Forebyggende helsetiltak vil være tiltak som virksomheten setter i gang for å avverge sykdom, belastningsskader mv. på arbeidsplassen. Slike kostnader vil som hovedregel være skattemessig fradragsberettiget for foretaket, og uten beskatning for de ansatte. Forutsetningen er at det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjon og treningsopplegg, for eksempel trening av nakke/rygg for å unngå «musesyke».
Ordinær bedriftshelsetjeneste og yrkesskader
Ordinær bedriftshelsetjeneste som omfatter forebyggende helseundersøkelse (avverge sykdom, belastningsskader mv.) er skattefri for de ansatte. Det samme gjelder for mindre, kurative tiltak (reseptutstedelse mv.) som ledd i vanlig, forebyggende bedriftshelsetjeneste.
Utgifter til behandling av yrkesskader er også skattefrie. Yrkesskader antas å være skader eller som omfattes av Yrkesskadeforsikringslovens bestemmelser. Dette innebærer blant annet at det stilles krav om at eventuelle forebyggende tiltak er spesifikt rettet inn mot risiko for helsefare på den konkrete arbeidsplassen. Dersom det tilbys kurativ behandling klart ut over det vanlige for bedriftshelsetjenester, vil fordelen være skattepliktig.
Skatteplikt for utvidet bedriftshelsetjeneste
Skattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse (BFU 07/12) vurdert om deltakelse i et kreftscreening-program er en skattepliktig naturalytelse for de ansatte. Undersøkelsen var et tillegg til bedriftens ordinære bedriftshelsetjeneste. Når det gjelder forebyggende helseundersøkelser utover det som er vanlig for ordinære bedriftshelsetjenester, stilles det krav om at undersøkelsene er spesifikt rettet inn mot risiko for helsefare på den konkrete arbeidsplassen. Skattedirektoratet konkluderte med at dette ikke var tilfelle på den spesifikke arbeidsplassen. De ansattes deltakelse i kreftscreening-programmet ble derfor vurdert som en skattepliktig naturalytelse.
Treningsordninger for yrkesgrupper med spesielt belastende arbeidsoppgaver
Bedrifter med yrkesgrupper med spesielt belastende arbeidsoppgaver kan tilby treningsordninger som på et profesjonelt grunnlag har til hensikt å forebygge skader, sykdom eller belastningslidelser uten at det medfører skatteplikt for de ansatte. Forutsetningen er at treningsordningen gjennomføres i samarbeid med fysioterapeuter e.l. og at det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjonen og treningsopplegget.
Skattedirektoratet legger i bindende forhåndsuttalelse (BFU 40/06) til grunn at i disse tilfellene vil helsepersonalets funksjon i liten grad være behandlende, men i det alt vesentligste bestå i rettledning, instruksjon og kontroll. Også behandling/massasje som er rettet mot å redusere muskelspenninger mv., vil i konkrete tilfeller kunne være tiltak for å forebygge skader og belastningslidelser som er forårsaket av selve arbeidssituasjonen.
Arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter
Arbeidsgivers dekning av behandlingsutgifter er altså i utgangspunktet skattepliktig for den ansatte. Dette gjelder uavhengig av type behandling, med mindre den omfattes av skattefritaket for bedriftshelsetjeneste eller yrkesskade.
Arbeidsgivers dekning av premie til behandlingsforsikring
En slik helseforsikring har til formål å redusere omfanget av langvarig sykefravær blant foretakets ansatte. Forsikringsordningen går ut på at arbeidstakerne sikres hurtig operasjon på privat sykehus, slik at de raskere kommer tilbake til inntektsgivende arbeid og ikke blir stående i kø og vente på behandling i det offentlige helsevesen.
Når arbeidsgiveren dekker denne type forsikring, er den imidlertid skattepliktig for de ansatte. Dette gjelder uavhengig av hva slags behandling forsikringen er ment å dekke. Begrunnelsen for dette er at dekning av helseutgifter, herunder forsikringspremier med helseformål, har en grunnleggende privat karakter.
Arbeidsgiveren får fradrag for premien som en personalkostnad, mens de ansatte skattlegges for fordelen som en naturalytelse.